Hvorfor dukker ikke Belgia opp på verdenskartet for faktasjekking?

Av Janaka Dharmasena/Shutterstock

Når Facebook viser et kart over land der dets faktasjekkingsprogram er aktivt, fremstår Belgia som et hull – midt i hjertet av Europa.

Det samme skjer når International Fact-Checking Network (IFCN) påpeker hvor de verifiserte underskriverne er basert. Inntil tidlig i september var det ingen i Belgia.

Hva skjer med de 11 millioner menneskene som bor der? Sliter de ikke med falske nyheter og svindel som alle andre? Snakker de ikke om falske nyheter på Facebook, WhatsApp, Twitter og Instagram?

Ja det gjør de.

Maarten Schenk, medgründeren av faktasjekkingssiden Lead Stories, er født og bor i Belgia. Men av kommersielle årsaker bestemte han seg for for lenge siden at han ville verifisere deler av innhold som var på trend … i USA.

'Belgia er relativt lite og delt i to distinkte språklige samfunn (fransk og nederlandsk),' sa han. 'Hver og en av dem har et lite antall mediemerker og folk vet hvilke som er ekte. De stoler ikke lett på et ukjent nettsted som utgir seg for eller utgir seg for å være en TV-stasjon eller en avis. Dette gjør det mye vanskeligere for kommersielt inspirerte falske nyheter å få mye trekkraft sammenlignet med situasjonen i USA.»

Den samme situasjonen gjør det mye vanskeligere for et faktasjekking-initiativ å starte også.

Denne uken, i den nederlandsktalende delen av landet, har imidlertid både den offentlige kringkasteren (VRT) og den viktigste kommersielle kringkasteren (VTM) laget spesialrapporter om hvordan falske annonser har brukt lokale kjendisbilder og clickbait-overskrifter for å lure folk ut. av pengene deres.

Tim Pauwels, VRTs ombudsmann, påpekte i et intervju med IFCN andre situasjoner der dypere innholdsanalyse kunne ha hjulpet belgiere med å sortere fakta fra fiksjon, spesielt på sosiale medier.

'I 2016 hadde vi ISIS bombeangrep i Brussel, og drepte 32 uskyldige mennesker,' sa han. 'Flere artikler publisert i 2018 av den nederlandske avisen Flyktninghjelpen Handelsblad og dets flamske motstykke Standarden påpekte at russiske troll spredte rundt 900 innlegg via falske Twitter-kontoer som ga islam og muslimer generelt skylden for angrepene i Brussel.

Faktasjekking finnes i tradisjonelle medier, men den er hovedsakelig fokusert på politikere og andre mer tradisjonelle interessenter.

'Ganske mange påstander på sosiale medier eller på partiske nettsteder forblir uimotsagt,' klaget Pauwels.

Jan Jagers, redaktøren fra magasinet Knack, har søkt om og forventer å bli Belgias første verifiserte underskriver av IFCNs prinsipper. Han kan også være den første Facebook-partneren i landet sitt. Denne uken fortalte han IFCN at Belgia også mangler forskning rundt feilinformasjon. Med hans ord er det slående.

I følge data han har samlet inn, er Facebook den mest populære sosiale medieplattformen i landet, etterfulgt av WhatsApp. Instagram er på vei opp og fremstår som det tredje mest brukte sosiale mediet på rangeringen, men det trengs mange flere detaljer.

'Dette forskningsgapet er en av hovedårsakene til at akademikere skrev et memorandum og be om et grunnlag og finansiering (for å bygge) et nytt ekspertisesenter,' sa Jagers. – Dette senteret skal legge til rette for og generere forskning, i samarbeid med journalister. Den vil også videre initiere og støtte stiftelsen og finansieringen av en uavhengig faktasjekkingsorganisasjon i Flandern. For noen uker siden ble notatet overlevert politikerne.»

Jagers påpeker at journalister og akademikere som studerer og prøver å motvirke feil/desinformasjon mener at belgiere bør ta forebyggende tiltak for å unngå det han kaller deres «Brexit-øyeblikk». De burde virkelig jobbe for å unngå øyeblikket da feilinformasjon tar over og vri på fremtiden til landet, akkurat som skjedde i Storbritannia.

'Vi må styrke demokratiet og gjøre mer og bedre faktasjekking i dag,' sa han. 'Eksisterende medier kan gjøre det. Men en foretrukket måte å organisere dette på ville være å ha et uavhengig faktasjekkingsinstitutt med bærekraftig finansiering.»

Schenk, Pauwels og Jagers sa at de imidlertid føler at alt er «frosset på plass». Belgia hadde valg i mai, men har ikke fått en ny føderal regjering ennå. Forhandlingene om en ny koalisjon fortsetter å trekke ut, og skyver en kunngjøring om et forventet føderalt fond og/eller opprettelsen av en stiftelse langt ut i fremtiden, som kan dykke dypt inn i hva som enn blir sagt og delt på belgiernes sosiale medier.

I følge 2018 Digital nyhetsrapport 13 % av belgierne sa at de ble utsatt for «helt oppdiktede nyheter den siste uken». Det er mer enn tyskerne (9 %). Den samme studien avslørte at i fjor mente 65 % av belgierne at myndighetene burde gjøre mer for å skille det som er ekte og falskt på internett. Schenk, Pauwels og Jagers sa at de ikke gleder seg til å se det europeiske kartet for faktasjekking med Belgia.

Cristina Tardáguila er assisterende direktør for International Fact-Checking Network og grunnleggeren av Agência Lupa, i Brasil. Hun kan nås på e-post.