Facebook har en tilsynelatende dobbeltmoral over covid-19 feilinformasjon i Brasil, sier forskere

De peker på gransking fra Facebooks tilsynsråd som en mulig løsning

AP Foto / Eraldo Peres

Forskere vil at Facebooks tilsynsstyre skal vurdere plattformens fritak for politikere fra faktasjekking etter ny forskning fra brasiliansk faktasjekkingsorganisasjon Byråforstørrelsesglass pekte på 29 eksempler på at president Jair Bolsonaro sprer feilinformasjon om COVID-19.

'Det de har gjort, er at de har vist basert på bevisene i rapporten at, avhengig av landet du er i, blir retningslinjene brukt på veldig forskjellige måter,' sa Peter Cunliffe-Jones, en seniorrådgiver til det internasjonale nettverket for faktasjekking. 'Hvis den mangelfulle unntakspolicyen er en Facebooks tilsynsråd kan gjennomgå, bør den gjøre det.'

Forskningen ble først rapportert av det brasilianske nyhetsbyrået Avis , så på Facebook-videoer og live-økter der Bolsonaro så ut til å stille spørsmål ved fordelene ved sosial distansering, fremme avslørte usannheter om maskebruk og gå inn for bruken av det kontroversielle malariamiddelet hydroksyklorokin for å behandle COVID-19.

'Utgang på plattformer driver nyhetsdekning (som nyere forskning viste) og det skaper en følelse av å normalisere visse typer problematisk tale,' sa Claire Wardle, amerikansk direktør for journalistikk nonprofit Første utkast , med henvisning til en nylig publisert studie av hennes organisasjon. «Tilsynsstyret bør absolutt engasjere seg her. For øyeblikket er de fokusert på å se på beslutninger basert på hva som ble tatt ned, men dette er rett og slett ikke godt nok fra mitt perspektiv.»

Facebook presset tilbake på rapportens funn og sa i en uttalelse til IFCN at ingen av eksemplene brøt med selskapets retningslinjer mot feilinformasjon om COVID-19.

'Selv om vi forbyr falske påstander om uprøvde behandlinger og sikkerhetstiltak som sosial distansering, tillater vi diskusjoner om virkningen av politiske tiltak som nedstengninger eller utvikling innen vitenskapelig forskning,' het det i uttalelsen. 'Disse retningslinjene gjelder for alle, og vi har håndhevet dem mot folkevalgte over hele verden, inkludert i Brasil.'

Facebook tok ned en video postet av Bolsonaro i mars 2020 som hevdet at hydroksyklorokin 'fungerte alle steder' som en behandling for COVID-19. I listen over innlegg samlet av Agencia Lupa, brukte Bolsonaro en annen taktikk ved å understreke mangelen på bivirkninger for en liste over eksperimentelle behandlinger, inkludert hydroksyklorokin, som en grunn til at brasilianere i det minste burde prøve dem som en måte å få slutt på pandemien.

Lupa flagget også en påstand fra Bolsonaro som siterte en mangelfull tysk studie for å argumentere for at maskebruk kan være skadelig for barn. Denne studien har vært avkreftet av den amerikanske faktasjekkingsorganisasjonen Health Feedback, og påstanden ser ut til å være i strid med plattformens policy om å motvirke god helsepraksis. Facebooks uttalelse hevdet imidlertid at ingen av de flaggede innleggene bryter retningslinjene for feilinformasjon om COVID-19.

Rasmus Kleis Nielsen, direktør for Reuters Institute for the Study of Journalism ved University of Oxford, ser Facebooks mangel på handling som en dobbeltmoral.

'Mye av den mest konsekvente feilinformasjonen kommer fra store politikere, og vår forskning dokumenterer at offentligheten vet dette,' sa han. 'Å frita politikere fra retningslinjer som er ment å redusere spredningen av feilinformasjon kan gjøre dem glade, men jeg tror publikum vil lure på hvorfor mektige mennesker så ofte er unntatt fra regler som er ment å gjelde for resten av oss.'

Cunliffe-Jones hadde empati for utfordringen med et amerikansk selskap som Facebook å lage en feilinformasjonspolicy som gjelder globalt.

'Jeg tror at hvis de var mer transparente om prosessen, ville de erkjent at de kjenner og forstår det amerikanske markedet bedre enn andre, og det er en utrulling av disse prosessene,' sa Cunliffe-Jones. Men han understreket at Facebook har en overordnet innflytelse på den globale diskursen, og hevdet at selskapet må sette inn flere ressurser på å sørge for at retningslinjene deres rundt feilinformasjon om COVID-19 brukes konsekvent og effektivt.

'Poenget med å bruke retningslinjer, spesielt rundt feilinformasjon som er en trussel mot folkehelsen, er å beskytte publikum,' sa Cunliffe-Jones. 'Det som sier er at offentligheten i Brasil, eller neste gang det kan være i India eller det kan være i Tanzania eller det kan være andre steder, ikke er like verdig beskyttelse som offentligheten i Frankrike eller Storbritannia eller USA.'