Som sommerpraktikant så jeg Walter Cronkite og CBS News-teamet dokumentere historien

Walter Cronkite taler under Apollo 11-oppdraget, sendt av CBS-TV, juli 1969. Foto laget fra TV-skjermen. (AP Photo)

Med en gul nettingpose i hånden merket «CBS News Urgent» ankom en kurer det midlertidige redaksjonsrommet inne i Studio 41. Han fikk øye på den utøvende nyhetsredaktøren Sanford Socolow som sto nær CBS News interne teleskrivermaskin i den andre enden av folkemengden, støyfylt plass med 40 nyhetsmedarbeidere på jobb.

Socolow åpnet pakken, kikket inn og sa til meg: «Ta denne avisen opp og fort!»

På tidspunktet for Apollo 11-sendingen var jeg 23 år gammel og Walter Cronkites skrivebordsassistent. Det var en ekstraordinær dag: opp og ned trappene og leverte manus, filpakker, signalkort, svart/blå Pentel flytende penner og mat.

I reklamepauser tok jeg bestillingene. Cronkite instruerte: 'Jeg skal ha tunfisksalat på rug med en Tab-brus.'

På det to-etasjes scenesettet gikk jeg opp et dusin trinn i en sirkulær bevegelse, fra venstre til høyre, nådde ankerpulten og ga avisen til produsent Joan Richman.

Sittende under rekkevidden til TV-kameraene og kikket på overskriften, plasserte hun bulldog-utgaven av The New York Times i Cronkites blikk nedover.

I det som fortsatt er et ikonisk bilde, holdt ankermannen avisen opp mot kameraene med banneret: «Menn land på månen». Etter de mange oppskytningene fra Cape Canaveral og Kennedy Space Center, og hans årelange rapportering om romprogrammet, gispet Cronkite: 'For en dag!'

Når han så på studiomonitorene, og synet av astronautene sendt fra månens overflate, var Cronkite nesten målløs, og med briller i hånden bekreftet han:

'Armstrong er på månen! Neil Armstrong, en 38 år gammel amerikaner, står på månens overflate! På denne tjuende juli, nitten hundre og seksti-ni.'

År senere i memoarene sine, 'A Reporter's Life', husket Cronkite: 'Den første landingen på månen var faktisk den mest ekstraordinære historien i vår tid og en nesten like bemerkelsesverdig bragd for TV som selve romferden.'

Dagen for månelandingen var den 32-timers TV-sendingen den lengste kontinuerlige nyhetssendingen med direkte opprinnelse. Gjennom dekningen formidlet Cronkite til seerne: 'Stopp alt og se oss lage historie!'

Nitti millioner amerikanere så på de spesielle begivenhetene som ble sendt av Armstrongs første skritt på månen, og ifølge estimater så halvparten på CBS News. I et notat til CBS-organisasjonen skrev Frank Stanton, dens president: «20. juli tilhørte alle. Jeg mener historien, ingen urettferdighet ved å si at den på en veldig reell måte tilhørte deg.»

I 1969 var Cronkite en nasjonal skikkelse, og kanskje mer kjent enn astronautene selv. Hans forankring av oppskytningen av Apollo 11 var hans 21. sending av en bemannet romferd. I praktisk talt hver fortelling om månelandingen, i filmer som «First Man» og Todd Douglas Millers dokumentar, «Apollo 11», er det tenoren til Cronkites stemme. Han forblir et sentralt trekk ved vårt kollektive minne, en scenesjef eller «scenesjefen».

For dagens nyhetsankere på nettverket er det ingen slike pretensjoner. Det er heller ikke en eneste autoritativ skikkelse i journalistikken som Cronkite som kan utfordre de ulike stemmene til sosiale medier, høyreorientert ideologi på kabel-TV eller den raske fremgangen til nett-TV.

I et intervju fra 1979 forklarte Don Hewitt, Cronkites første produsent og mannen som oppfant ideen om et TV-anker, for meg essensen av Cronkites appell: «Han tok med seg alt. Her var en journalist som kom ut på TV som alles journalist. Som Babe Ruth og baseball, Charlie Chaplin og filmene, Walter Cronkite og TV-skjermen; han er mer enn et image, han er integritet, styrke og erfaring.»

Med Cronkites introduksjon til et nasjonalt publikum i sin rapportering av de politiske konvensjonene fra 1952, bekreftet en figur fra Washington: 'Walter Cronkite lærte meg at det å komme frem på TV er alt i øynene, og å se rett på riktig linse er den beste måten å projisere på. en talers oppriktighet.»

Til tross for 'enmannsfenomet', for Apollo 11-dekningen, var Cronkite toppmannen i en 300-manns hær av CBS News-ansatte. Riktig nok var han med på å velge sine on-air-analytikere: Walter 'Wally' Schirra, den tidligere astronauten, og forfatteren Arthur C. Clarke. Kjemien deres viste seg å ha en klar fordel over ABC og NBC. Som en trykt annonse bemerket, 'CBS News hadde 'Walter to Walter'-dekning.'

Som en sirkusopptreden var Cronkites opptreden på lufta en kombinasjon av et flytende samspill på lufta med journalister og korrespondenter, bevegelsene utenfor kameraet fra scenesjefen, og en livline: hans lytting til instruksjonene fra hans leder. produsent Robert Wussler, formidlet via kontrollrommet av en øretelefon.

Live-fjernkontroller på 31 steder i USA og 13 land tillot Cronkite å snakke med en rekke journalister og gjester. Når hvert av disse elementene fungerte problemfritt, projiserte scenekunsten tillit for seerne om at Cronkite var oppmerksom på hva som skjedde og hva som ville skje videre.

I løpet av de lange timene med månelandingen, som skrivebordsassistent, klatret jeg opp trappene til ankerpulten tusen eller flere ganger, hvor jeg sto, satt og til og med knelte på plass. Den sommeren gikk jeg ned 15 kilo.

Selvfølgelig var det øyeblikk da ytre nyhetene om Vietnamkrigen ville bryte inn. Fra redaksjonen i Studio 41 tok jeg opp skravling fra forfattere som Andy Rooney eller Howard Stringer og overhørte Roger Mudd og Harry Reasoner musere om Ted Kennedy på samme dag som Chappaquiddick kom inn i det politiske vokabularet.

En dag eller så etter den siste Apollo 11-sendingen, den som hedret Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins med ticker-tape-parader, kjørte jeg hjem da motorveitrafikken stanset totalt. På en bensinstasjon i Ridgewood, New Jersey, spurte jeg vaktmesteren hva som foregikk.

Han svarte: 'Ung mann, er du den eneste personen som ikke har hørt om Woodstock?'

For visst hadde menn landet på månen, nå tenkt på som et resultat av den kalde krigen like mye som en ingeniørbragd. Woodstock var utenfor min bane, en kulturell revolusjon som landet på et jorde i delstaten New York, stoppet trafikken på rute 17 og skapte sin historie.

Les resten av vår Apollo 11-månelandingsdekning her