Nyheter eller mening? På nett er det vanskelig å si

Foto av Boris Schubert via Flickr.

Nyhetsorganisasjoner gjør ikke nok for å hjelpe leserne til å forstå forskjellen mellom nyheter, analyser og meninger. Vi ved Duke Reporters' Lab kom til den konklusjonen etter å ha utført en ny studie som fant at bare 40 prosent av store nyhetsorganisasjoner gir etiketter om artikkeltyper - og nesten alle disse merker kun meningskolonner.

The Duke Reporters' Lab undersøkt 49 publikasjoner — 25 lokalaviser og 24 nasjonale nyhets- og meningsnettsteder — for å finne ut hvor mange som konsekvent bruker etiketter for å indikere artikkeltyper. Et team av Reporters' Lab-studenter undersøkte om publikasjonene merker redaksjoner, nyhetsanalyse, spalter og anmeldelser.

Generelt fant vi inkonsekvent terminologi og mangel på merking. Noen organisasjoner tilbyr en blanding av etiketter som blander artikkeltyper som nyheter og meninger med emneetiketter som lokalt, politikk og sport. Resultatet for leserne er en rotete merketilnærming som ikke klarer å konsekvent skille mellom ulike typer journalistikk.

Funnene er viktige fordi journalister og lærere fokuserer på artikkeletiketter som en måte å adressere nedgangen i tillit til nyhetsmediene. Etiketter hjelper leserne med å skille mellom nyheter og meninger, slik at de bedre forstår ulike former for journalistikk og kan vurdere påstander om skjevhet. Lesere kommer ofte til artikler fra lenker i sosiale medier og vet ikke om en artikkel er publisert i en nyhets- eller meningsseksjon med mindre den er merket.

'Folk blir forvirret, og det er spesielt utfordrende i disse dager når vi publiserer på så mange forskjellige plattformer,' sa Washington Post-redaktør Marty Baron da han kunngjorde Postens merketilnærming på en Knight Foundation-konferanse i februar. «Tingene våre kommer ut på Facebook, Apple News, Snapchat, dette eller det. Konteksten som (en artikkel) hadde i papiravisen er fullstendig tapt på de andre plattformene. Det er viktig at vi tar skritt for å sikre at folk forstår hva det er, med en slags merkelapp som gir mening.»

Reporters' Lab-studien fant at The Post har det mest omfattende systemet for å angi artikkeltyper av de 20 organisasjonene som bruker etiketter. Post-nettstedet bruker fire hovedetiketter - mening, analyse, perspektiv og anmeldelse - og når leserne ruller markørene over disse etikettene, vises en boks med en kort definisjon.

Av de 20 organisasjonene som merket artikkeltyper, brukte 16 dem bare for meningsdelen. Disse etikettene inkluderte redaksjonell (brukt på 15 nyhetssider), kommentarer (sju nettsteder), spalte/spalteskribent (seks nettsteder) og brev (sju nettsteder). Ti av organisasjonene som brukte etiketter var lokale og seks var nasjonale.

Vår studie avslørte også hvordan lesere møter en forvirrende blanding av etiketter. For studien undersøkte laboratoriet etiketter av artikkeltype, ikke delen der de dukket opp. Men vi fant en tilnærming som henvendte seg til avispapirdagene: Mange publikasjoner brukte etiketter for å indikere om historier var i de lokale nyhets-, underholdnings- eller sportsseksjonene. Det er nyttig, men leserne må også skille mellom en nyhetssak og en meningsspalte eller nyhetsanalyse.

For eksempel, denne artikkelen i Star Tribune vises i Variety-delen med et musikkselskap. Det er en god indikator på emnet, men det forteller ikke leserne hvilken type historie det er. En anmeldelse? En nyhetssak? Et førstepersonsessay av en medarbeider?

Vi fant også at emneetiketter noen ganger ble for spesifikke, for eksempel #TrumpsAmerica i Forbes meningsseksjon eller marihuana i Denver Posts nyhetsseksjon, ingen av disse indikerte artikkeltypen. Etikettene var noen ganger morsomme, smarte eller obskure, men disse organisasjonene gikk glipp av en mulighet til å beskrive typen innhold de produserte.

Vi fant også mye inkonsekvens. Selv om noen organisasjoner gjorde en litt bedre jobb med å merke artikkeltyper utenfor meningsdelen, dukket etikettene fortsatt opp noe vilkårlig på tvers av nettstedene, og dukket ofte opp på en håndfull artikler i én kategori, men ikke alle artiklene.

En annen inkonsekvens: Selv The Post merker ikke nyhetsartikler. Fraværet av en etikett er ment å indikere at det er nyheter. Post-tilnærmingen forutsetter at leserne forstår at umerket innhold alltid er nyheter. Men studentene våre syntes det var forvirrende, og vi mener at The Post bør undersøke om leserne virkelig er i stand til å identifisere en nyhetssak når den ikke er merket som sådan.

Studien fant også at organisasjoner som bruker etiketter ikke gjør dem synlige eller tydelige nok for leserne. Studenter kommenterte at etikettene var 'ganske enkle å gå glipp av eller feiltolke', 'ikke umiddelbart synlige hvis du ikke leter etter det' eller 'veldig små.'

Når det gjelder organisasjonene som ikke merket artikler i det hele tatt, fant vi en ganske jevn lokal-nasjonal splittelse. Tretten av dem var lokalaviser og 16 var nasjonale organisasjoner.

Vår studie indikerer at nyhetsorganisasjoner kan gjøre noen enkle løsninger for å gi bedre veiledning til leserne. De burde:

• Bruk konsekvent merking på alle artikler for å indikere analyser, meninger, anmeldelser og nyheter. Selv om The Post er en god modell for et merkesystem, kan mangelen på merkelapper på nyhetssaker fortsatt forvirre mange lesere.
• Plasser etikettene på et fremtredende sted øverst på artiklene.
• Gjennomfør undersøkelser med leserne om de mest effektive etikettene og inkorporer leksjonene i deres publikasjoner.

Rebecca Iannucci er manager og redaktør i Duke Reporters’ Lab. Studentforskerne Jamie Cohen, Julia Donheiser, Amanda Lewellyn, Lizzy Raben, Asa Royal, Hank Tucker og Sam Turken bidro til denne rapporten.