La oss slukke politiske klisjeer i år, og starter med 'kontroversens ildstorm'

Hensikten med dette essayet er å drukne en politisk klisjé: 'skape en ildstorm av kontrovers.' Jeg kan ikke komme på noen praktisk setning i vårt politiske leksikon som er mer overbrukt enn denne. I en morgens Google-søk har jeg funnet tusenvis på tusenvis av eksempler på en endeløs serie med emner, de fleste av dem datert fra det siste tiåret.

Da jeg la til navnet på den brennbare Mr. Trump, steg tallene, spesielt fra nyhetssider det siste året. Da jeg antok at dette var et Trump-fenomen, la jeg til navnet Hillary og fant overraskende mange eksempler.

Jeg er ingen kritiker av pressen i denne valgsyklusen. Jeg har vært vitne til stort arbeid, spesielt i den krevende disiplinen med å faktasjekke falske påstander fra kandidater og advokater. Men jeg vil si dette: at den sjokkerende overbruken av 'firestorm' og 'firestorm of controversy' sier noe dårlig om vår nåværende politiske diskurs og nyhetsdekningen som følger den.

I stedet for gjennomtenkt nyansert rapportering om problemene, tyder det på at enkelte journalister har gjort seg selv til brannstormsporere. Der journalister en gang var overfølsomme for galninger, virker de nå mer innstilt på å følge den sinte reaksjonen eller forsvaret til disse feilene, spesielt gjennom sosiale medier som Twitter.

Etter å ha skrevet et essay om kraften til understatement skriftlig, erkjenner jeg at ildstormsyndromet er det motsatte: uforløst hyperbole som en måte å varme opp dekningen på. Det er journalisten eller kommentatoren som karnevalsbarker: «Gå rett opp, mine damer og herrer, og se den fantastiske ildstormen av kontroverser...»

Selvfølgelig er konflikt en klassisk nyhetsverdi. Journalistforskere og lærere, som Melvin Mencher, lister det sammen med verdier som aktualitet, nærhet, valuta, fremtredende rolle, innvirkning og det bisarre. Så, ja, vær så snill å rapportere om konflikt. Men prøv å gjøre det i sammenheng, og hold hypen. Tilstedeværelsen av 'firestorm' devaluerer dens opprinnelige betydning. Mer betydningsfullt: misbruket er en erstatning for tenkning, en barriere for originalitet.

Klisjeer kommer og går. På 1970-tallet la jeg merke til TV-nyhetsreportere som snakket om medisinske undersøkere eller redningsarbeidere som gikk gjennom ruinene «utførte sin dystre oppgave». Jeg hørte faktisk den nylig i tornado-katastrofedekning, men den minnet meg på at den stort sett har forsvunnet. 'Drømmen ble et mareritt' dukker fortsatt opp, men ikke med så mye valuta som det så ut til å ha for et tiår eller så siden.

Når du ser og leser så mange nyheter som meg, begynner du å legge merke til gjentakelsen. I den nåværende syklusen av politisk dekning var 'firestorm' overalt, og spredte seg som ... oy! ... velg din egen metafor. Så jeg googlet «firestorm».

Lite visste jeg at Firestorm var navnet på en D.C. Comics superhelt, i stand til å fly og absorbere stråling. Fra nettsiden deres:

'Alle av oss har en liten stemme i hodet som hjelper oss å ta kloke beslutninger - i hvert fall når vi er villige til å lytte til den. Men hvis stemmen din tilhører en asosial studentbokorm som klager over å komme til kjemitimen i tide, er du sannsynligvis den brennbare helten kjent som Firestorm.»

Wikipedia-innlegget som kom opp handlet om fysikken til brannstormer:

'En brannstorm er en brann som oppnår en slik intensitet at den skaper og opprettholder sitt eget vindsystem. Det er oftest et naturfenomen, skapt under noen av de største busk- og skogbrannene. Selv om ordet har blitt brukt for å beskrive visse store branner, er fenomenets avgjørende karakteristikk en brann med sine egne stormstyrkevinder fra hvert punkt på kompasset.»

På uvitenskapelig språk er en ildstorm, i motsetning til andre typer branner, en som mater og opprettholder seg selv for en tid, i stedet for å brenne seg ut.

Ok, jeg skjønner. Den definisjonen kan faktisk gjelde som en metafor for debatten om en bestemt politisk eller sosial kontrovers. 'Vindsystemet' som holder det brennende er skravling av kandidater, forståsegpåere og partisaner på lufta og i sosiale medier. Greit nok.

Men det innebærer at brukerne av metaforen forstår dens opprinnelse og natur. Ikke en eneste person jeg har spurt kunne tilby en overbevisende definisjon.

https://en.wikipedia.org/wiki/Firestorm

Så jeg avgrenset søket mitt, ved å bruke en setning i stedet for et ord, i en rekke tider:

• 'Opprett (eller opprettet) en ildstorm'
• 'Lag (eller skapte) en ildstorm av kontrovers'
• 'Tente (eller utløste) en ildstorm av kontrovers'

Her er noen eksempler, blant tusenvis, som dukket opp høyt i søket:

• Laura Ingraham: 'Anti-Trump-demonstranter har skapt en ildstorm av kontroverser i media ...'
• Marianne M. Jennings: 'Fra det øyeblikket den ble vedtatt, skapte loven en ildstorm av kontroverser ....'
• Otis H. Stephens Jr. og John M Scheb II : 'Denne avgjørelsen skapte en ildstorm av kontrovers blant borgerrettighetsgruppene og innen høyere utdanning.'
• jetmagasin : «Time [magasinet] skapte en ildstorm av kontroverser etter å ha kjørt en cover av O.J. Simpson der magasinet gjorde Simpsons funksjoner mørkere.»
• Geoffrey R. DeTolve : 'Utsiktene til 'aggressiv kommersialisering' og private monopoler som erstatter offentlig finansiering i helsevesenets interesser skapte en ildstorm av kontrovers.'

Disse få eksemplene avslører noen ting om attraktiviteten til 'firestorm.' Den første er nytte: uttrykket kan brukes til å beskrive en uuttømmelig tilførsel av kontroverser innen politikk, næringsliv, vitenskap og populærkultur. Det andre, som i det siste eksemplet, gjør det mulig for en forfatter tynget av sjargong å strekke seg etter noe som vil levendegjøre prosaen.

Jeg reviderte søket igjen til 'Trump skapte en ildstorm av kontrovers.'

Effekten var som lyden av å treffe en enorm jackpot på spilleautomater på et kasino i Atlantic City. (Det er forresten hvordan et anstendig kreativt bilde ser ut.)

Insider.foxnews.com: ' Donald Trump står overfor en ildstorm av protester etter hans kontroversielle kommentarer om senator John McCains krigsrekord .'

Dailymotion.com: ' Donald Trump tenner ildstorm på nett med kontroversielle kommentarer ”

Nbcnews.com: ' I Iowa senere den kvelden kom Trump i gang med en ytterligere brannstorm da han ble presset av NBC News ... ”

Bakken: ' Trumps oppfordring om å straffe kvinner for ulovlige aborter utløser ildstorm ”

The Blaze (passende navn) ' Donald Trump tenner ildstorm på nett med kontroversiell bemerkning om eminent domene ”

Newsmax.com: «Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump skapte en ildstorm av
kontrovers med hans kommentarer om meksikanske illegale innvandrere ....'

Jeg forventer bedre av en lærd som Jonathan Turley, men her skriver han på nettstedet hans: ' Trump skapte en ildstorm da han kunngjorde sitt kandidatur 16. juni... ”

Vi forstår det, Donald Trump er ikke den store foreneren. Han er den store tenneren.

Nesten som en ettertanke avgrenset jeg søket til å inkludere Hillary Clinton. Du gjettet det:

Newsmax.com: Dick Morris: ' FBI-rapport vil skape ildstorm mot Hillary ”

Outsidethebeltway.com: ' …trodde pressekonferansen ville avslutte ildstormen over e-postene … ”

BuzzFeed, via huffingtonpost.com: ' Redaktøren som skapte en ildstorm tirsdag da han avslørte informasjon om en Hillary Clinton-tale, uttaler seg .'

Nok er nok. Ha det gøy og gjør ditt eget søk. Det som blir nysgjerrig i slike søk blir latterlig når du ser overforbruket.

Som bevis på hvorfor dette språkmisbruket betyr noe, tilbyr jeg som ekspertvitne Mr. Eric Blair, bedre kjent som George Orwell. I sitt essay ' Politikk og engelsk språk ', hevder Orwell at språkmisbruk og politisk overgrep eksisterer i en ond sirkel og kan finnes i ordene til alle politiske partier.

'En mann kan drikke fordi han føler seg mislykket, og så mislykkes desto mer fordi han drikker. Det er snarere det samme som skjer med det engelske språket [i 1946]. Det blir stygt og unøyaktig fordi tankene våre er tåpelige, men det sløve språket vårt gjør det lettere for oss å ha tåpelige tanker.»

Orwell beskriver bevisene for språkbruk i sin tid. En kategori er «døende metafor», en annen setning for klisjé. Han lister opp en 'stor dump av utslitte metaforer som har mistet all stemningsfull kraft og bare brukes fordi de sparer folk bryet med å finne opp fraser for seg selv.' Han inkluderer som eksempler: ta opp kosen for, tråkke på streken, ri grovt over, stå skulder ved skulder med, lek i hendene på, ingen øks å slipe, akilleshæl, svanesang og arnested.

Hvis han jobbet nede i gangen fra meg, vedder jeg på at gamle Eric ville legge til 'firestormen' vår til denne listen.

I hendene på det han kaller «trette hacks» mister språket det menneskelighet og særegenhet: «Når man ser på et slitent hack på plattformen som mekanisk gjentar de kjente frasene … har man ofte en nysgjerrig følelse av at man ikke ser på et levende menneske, men en slags dummy: en følelse som plutselig blir sterkere i øyeblikk når lyset fanger talerens briller og gjør dem til tomme plater som ser ut til å ikke ha noen øyne bak seg. Og dette er ikke helt fantasifullt. En foredragsholder som bruker den typen fraseologi har gått et stykke mot å gjøre seg selv til en maskin.»

Hva bør forfattere gjøre? Vi starter med Orwell:

1. Ikke bruk en setning eller et bilde som du er vant til å se på trykk (eller høre på lufta).

Nå meg:

2. Hvis du ikke finner et bedre bilde enn det slitne, skriv det rett ut.
3. En og annen klisje er OK (jeg er glad i 'loppene kommer med hunden'), men se etter de stedene hvor de hoper seg opp. Ikke gjør skriving ved å bruke et annet Orwell-bilde til å sette sammen delene av et 'prefabrikkert hønsehus'. (Godt bilde, George!)
4. Vis, ikke fortell. Hva var bevisene som førte deg til den slitne frasen? Kanskje du kan unngå 'firestorm' ved å rapportere i detalj om konfliktelementene.
5. Husk at det første skrittet mot edruelighet er å innrømme at du har et problem. Avgi et personlig løfte om å unngå 'firestorm', eller bli med i en klubb for å se hvor mange ganger du kan få det i avisen.