'Chink'-overskriften reiser spørsmålet: Hvor ansvarlige er vi for ting vi ikke vet?

Anthony Federico har skrevet at han ikke skjønte at 'knekk i rustningen' kunne være et støtende begrep, og jeg tror ham. Ingenting i hans personlige historie tyder på det som i loven kalles ' mens rea ', det vil si et sinn fylt med ond hensikt. Selv uten en historie med mishandling eller et tegn på dårlig vilje, mistet Federico jobben hos ESPN. Jeg håper han finner en annen snart, og at noen vil lese dette essayet og ansette ham.

Er det mulig at en journalist - eller en hvilken som helst voksen - ikke ville vite at ordet 'chink' (vanligvis med stor bokstav) var en rasistisk betegnelse for en person med kinesisk opprinnelse? Jeg ble født på Lower East Side i New York City i 1948 og ble ofte kjørt til Chinatown for å spise lunsj. Vår fastlege var kinesisk, Dr. Loo. Jeg har aldri hørt foreldrene mine bruke begrepet 'Chink', men det var vanlig blant hvite mennesker som en referanse til kinesiske virksomheter. Å 'gå til Chinks' innebar bare to ting: restauranter eller vaskerier.

Det er derfor når jeg leser Jason Frys kommentar i ESPN-kontroversen ble jeg overrasket over å høre at det var bevis på at den forferdelige feilen var utilsiktet. Hvordan kan det være?

Tro meg når jeg sier at jeg kjenner redaksjoner, de gamle og de nye, og spesielt sportsavdelinger. Det er alltid det samme som garderobeprat i det som en gang ble kalt «leketøysavdelingen», mye av det umodent, sexistisk, homofobisk, så politisk ukorrekt som man kunne være uten å få sparken eller arrestert.

På den tiden innebar dette publisering eller formidling av bilder eller overskrifter som kunne underholde troppene, men som ikke ble publisert. En jeg syntes var hysterisk viste en første basemen, ball i hanske, som prøvde å merke en løper rett mellom de spredte bena hans. Sportsredaktøren viste meg bildet, som fikk meg til å krype, og sa så høytidelig «Pawnbroker» som, hvis du ikke skjønner det, var en spøk om tre baller .

Hvis du ikke fikk med deg den vitsen, er du på en eller annen måte ansvarlig for at du ikke har fått den? Bør du merkes ned på redaktørens rapport for å ha et rent sinn og et rent hjerte?

En engelsk betegnelse for baller (eller testikler) er bollocks eller bollix. ' Ikke bry deg om Bollocks' var tittelen på et studioalbum produsert av Sex Pistols, et av de mest innflytelsesrike bandene i de britiske og amerikanske punkrockbevegelsene.

Torsdag spurte jeg to tidligere redaktører, Stephen Buckley, nå Poynters dekan, og Jim Naughton, tidligere Poynter-president, om de noen gang hadde hørt ordet «bollocks». Begge visste det i amerikansk betydning av «forvirret» eller «forvirret», som i «alt sammensveiset». Jeg informerte dem om at i England ble det ansett som svært støtende, til og med uanstendig, kanskje like grovt som f-ordet, og absolutt ikke til å bli brukt i høflig selskap.

Hvordan visste jeg det? For jeg brukte en gang begrepet i nærvær av en kollega som tilfeldigvis er britisk, og som ga meg et visnende blikk som informerte meg om at jeg hadde gått over en viktig linje. Men hva om du ikke kan se den linjen?

Når Don Imus refererte til kvinnelige basketballspillere på Rutgers som «bleiehode hos» brukte han uttrykket ustraffet og med full kunnskap om dens støtende betydning. Imus lever i den ene enden av spekteret av språkfølsomhet og ansvar, den som tolker det første tillegget som å gi ham friheten til å fornærme. Den ironiske verdien av Imus-kulturen er at ingen grov epitet eller ordspill sannsynligvis vil bli brukt utilsiktet.

I den andre enden av spekteret er det sensuriøse landet med politisk korrekthet, et sted hvor Naughton på en restaurant ble kritisert for sin bruk av uttrykket 'nederlandsk godbit' for antydningen om at nederlendere er sparsommelige. Det er et sted hvor du kanskje må være forsiktig med en overskrift om en asiatisk basketballspiller som «kjører til kurven og skyter» på grunn av stereotypier som forbinder asiater med biler eller kameraer.

Tror jeg at Anthony Federico, overskriftsskribenten som brukte klisjeen 'knekk i rustningen' i en av de eneste mulige offensive sammenhengene, burde ha sluppet unna?

(Hvis du ikke erkjente at 'scott-free' av noen anses som et støtende begrep, bør du ikke skrive overskrifter om hvorvidt Bobby Thomson, kjent som 'den flygende skotten,' var mottakeren av et stjålet skilt før han i 1951 traff en av baseballs mest minneverdige homeruns.)

Disse ideene og problemene er ikke noe nytt for ESPN og andre store nyhetsorganisasjoner. Rob King, redaktør for ESPN Digital, har kommet til Poynter flere ganger for å lære ambisiøse og veteransportsjournalister om viktigheten av mangfold i deres dekning av sport. Han vet hva som skal til for å få folk til å åpne seg for spørsmål om rase. Jeg har aldri sett ham skjelle ut noen i rommet for hans uvitenhet eller naivitet. I likhet med andre som underviser og skriver godt på dette feltet, oppfordrer han folk til å bli i rommet, lytte til forskjellige synspunkter og lære av sine feil.

Faktum er imidlertid at i det skitne arbeidet med daglig, deadline sportsdekning, spesielt hvis du er på egenhånd og jobber uten nett, er det bedre å være langstrandsmann enn speider.

Dette krever litt kulturell kompetanse - lav kultur så vel som høy. Det betyr i det minste en og annen nedstigning til det destruktive elementet. Det betyr å forstå hva mange forskjellige grupper synes er støtende, til det punktet å forstå de nyanserte argumentene i disse gruppene. Det betyr å lytte til klassisk musikk på vei til jobb, og gangsta-rap på vei hjem. (Mine unnskyldninger, på forhånd, til gangstas.)

Men det betyr også trening i nyhetsrom, selv med knappe dollar. Det betyr å gi folk back-up på deadline, selv med mindre staber, et sikkerhetsnett for å beskytte organisasjonen mot begge typer skru-ups, de som ikke bryr seg og til og med de som ikke vet.