Svart, svart eller afroamerikaner?

Av aly kolon

Noen ganger skiller noen setninger seg plutselig ut. Setningene virker kjente. Men du ser dem på en annen måte.

Det skjedde med meg da jeg leste følgende setninger i Mary Sanchez sin 'Blurring the Color Line':

Nye estimater for juli 2001: 36,2 millioner mennesker ble selvidentifisert som svarte. Trettisju millioner sa at de var latinamerikanske. Og 37,7 millioner mennesker identifisert som svarte eller som svarte og en annen rase.

Det som skilte seg ut for meg var å se ordet 'svart' med en liten 'b' i samme avsnitt som 'Hispanic' med en stor 'H.' Siden begge begrepene refererte til et folk, lurte jeg på hvorfor ordet «svart» ikke hadde en stor «B» for å matche den store «H» i «spansktalende».

Nå har jeg sett bruken av ordet 'svart', brukt som en annen måte å si afroamerikansk på, med en liten 'b' før. Men denne gangen ønsket jeg å endre den små bokstaven 'b' til en stor 'B' slik at den ble 'svart'.

Her er hvordan jeg ser det. Når vi bruker begreper som afroamerikanere, latinoer, asiatiske amerikanere og indianere, skriver vi disse begrepene med store bokstaver.

Så hvorfor ikke svarte?

For meg er det et spørsmål om respekt, rettferdighet, likhet og paritet. Når vi bruker en liten bokstav gjør det ordet mindre synlig, mindre fremtredende og kanskje mindre viktig. Det er diminutivformen. Navnet mitt er skrevet med stor 'A' og 'C' for 'Aly Colón.' Jeg anser det som et tegn på respekt.

Da jeg nevnte at jeg trodde svart skulle vises med en stor 'B' til Julie Moos, nyhetsredaktøren på Poynter Online, tok hun det opp med nettpersonalet. Etter diskusjonen deres sendte hun meg en e-post om at personalet mente at store farger assosiert med rase kunne stoppe noen lesere. Personalet var mest komfortabel med små bokstaver.

Poynter Online bruker 'svart' først og fremst som en raseidentifikasjon, slik Associated Press gjør, og den bruker afroamerikansk, avhengig av konteksten. 'Ikke nøl med å rope tilbake bekymringene dine angående dette,' sa Moos til meg, mens Poynter Online fortsetter å utvikle retningslinjer og prosedyrer.

Siden Moos nevnte Associated Press, tenkte jeg å sjekke med stilbokredaktøren deres for å finne ut hvorfor ordet 'svart' hadde en liten 'b' som en del av stilen deres. Jeg henvendte meg også til presidenten for American Copy Editors Society for noen tilbakemeldinger.

Norm Goldstein , stilbokredaktør for Associated Press, svarte på min e-postforespørsel at AP bruker små bokstaver 'svart' først og fremst fordi det gjenspeiler en vanlig språkbruk som finnes i aviser og magasiner.

AP bruker små bokstaver 'svart' først og fremst fordi det gjenspeiler et vanlig språk som finnes i aviser og magasiner.

'Det er også den første oppførte formen i de fleste standardordbøker, inkludert APs foretrukne Webster's New World College Dictionary, Fourth Edition,' la han til i sin e-post. 'Afroamerikanere, latinamerikanere, arabere og lignende beskrivelser betraktes som nasjonaliteter (eller doble nasjonaliteter), mens 'svart' og 'hvit' er de mest brukte begrepene for de negroide og kaukasiske rasene.'

Goldstein bemerket at AP-stilen endret seg med bruken gjennom årene, ettersom 'svart' ble det foretrukne begrepet på 1970-tallet, og erstattet 'neger', omtrent som 'neger' tidligere hadde erstattet begrepet 'farget.' Begrepet 'afroamerikaner' ble først foreslått i 1988 og godkjent av Jesse Jackson på et borgerrettighetstoppmøte i 1989, skrev Goldstein. Han la til, 'Studier siden har indikert at et sterkt flertall av svarte foretrekker begrepet svart, i stedet for afro-amerikansk, afro-amerikansk eller neger.'

I et oppfølgende telefonintervju sa Goldstein at AP følger med på hva aviser rundt om i landet gjør når det kommer til språkbruk. Og siden mange bruker AP-stil, sa han: 'Vi er mer følsomme når en avis ikke bruker AP-stil, og vi kan endre oss.'

AP forsker også på stilbøkene til slike store aviser somNew York TimesogLos Angeles Times, samt papirer somMilwaukee Journal Sentinelog mindre papirer. Den vurderer stilen hvert år. Men Goldstein sa at han ikke har hørt mye om bruken av små bokstaver 'b' i svart.

Da jeg snakket med John McIntyre , ACES-president og leder for kopibordet klBaltimore Sun, sa han at han konsulterte to standardreferanser: Merriam-Webster-ordboken og New Fowler's Modern English Usage. Han forklarte at begrepet 'svart' har vært en etnisk identifikator siden 1700-tallet. Det ble det foretrukne begrepet på 1960- og 1970-tallet.

Hvorfor liten 'b'? For det første, sa han, fordi det alltid har vært små bokstaver og tradisjon spiller en viktig rolle i språkbruken.

'Aviser ... påtvinger ikke språk, de følger språket,' sa McIntyre. 'Begrepene 'svart' og 'hvit' med små bokstaver har en lang historie,' sa han, og la merke til at det ikke er en klok idé å vike bort fra det leserne bruker. 'Det er veldig vanskelig å endre tradisjonell bruk. Det har vært 20 år siden vi har blitt oppfordret til å bruke 'afroamerikansk' i stedet for 'svart'. Og det er fortsatt ikke en fast bruk.»

Mens en hvilken som helst avis kunne sette en stil for å bruke stor bokstav i ordet «svart», sa McIntyre at han ikke vet hvor mye innflytelse det ville ha utenfor selve avisen. En slik endring ville se merkelig ut for andre aviser, bemerket han.

H.L. Mencken sa en gang at de vanlige mennesker, ikke professorene, bestemmer språket.

'Måten språket endrer seg på er ikke godt forstått,' sa han, og la til at H.L. Mencken en gang sa at de vanlige menneskene, ikke professorene, bestemmer språket. 'For min del må jeg se (et) ekstremt overbevisende argument for å gjøre endringen. Det må være en overbevisende begrunnelse, en logisk grunn til å gjøre det. Jeg må også se bruken for å ha utsikter til bruk utenfor randgruppen. Dette er grunnen til at vi er skrekkelig når det gjelder kjepphestbruk ... jeg må se (en endring til 'Svart') et annet sted enn min egen avis. Ikke bare fra minoritetspublikasjoner eller randgrupper.»

Når det gjelder å gjøre endringer i bruken, som å gå fra «svart» til «svart», sa McIntyre at han ville ta hensyn til det han kaller «klokker»-aviser, som f.eks.New York TimesogLos Angeles Times. Han bemerket atLos Angeles Timeser banebrytende for noen nye retninger med bruken av Latino og Hispanic på grunn av sin store befolkningsbase. Han vil også gjerne se hvordan Associated Press,Newsweek,Tid,Reader's Digest, ogNew Yorkerville ta opp slike endringer.

'Disse problemene er ekstremt vanskelige,' understreket han.

Jeg er enig. Jeg anerkjenner verdien av tradisjon og den språklige legitimiteten som kommer når språket har bred bruk blant befolkningen generelt. Og jeg forstår hvor utfordrende det kan være å sette språkstandarder for journalister. Goldstein og McIntyre bryr seg om hvordan journalister bruker språk. Jeg setter pris på deres forståelse av historien og deres ønske om å gi oss en slags språklig orden.

Det jeg imidlertid forsto ved å snakke med både Goldstein og McIntyre er at mange publikasjoner bruker AP-stil og AP bestemmer stilen ved å se hva andre publikasjoner gjør. Jeg ser muligheten for sirkulær tenkning som kan gjøre endring vanskelig.

Hvis vi bare lytter til hverandre, hvordan vil vi høre stemmer som er forskjellige fra våre egne? Hvis flertallet styrer, hvilken rolle spiller «randgrupper» og minoritetsgrupper?

Jeg er også interessert i å behandle mennesker rettferdig. Respekter saker. Hvordan vi henvender oss til hverandre er viktig. Egenkapital er viktig. Hvordan vi identifiserer mennesker betyr noe.

Det virker plutselig rart for meg å se 'svart' med en liten 'b' mens andre grupper får store forbokstaver. Og for den saks skyld, hvorfor ikke stor 'W' i 'hvit' også når begrepet 'hvit' brukes for å betegne et folk?

Så er jeg off-base når det gjelder å bytte fra 'svart' til 'svart' og 'hvit' til 'hvit', når det gjelder å identifisere et folk?