Det beste og verste med å ha en journalist for en Valentine: 'ingen kan gjøre matematikk'

Holly Taylor og Nate Taylor, innsendt bilde

Da de jobbet sammen ved Washington-kontoret til St. Louis Post-Dispatch, måtte Margie Freivogel og Bill Freivogel overlevere barna til hverandre to ganger mens de var på store historier.

'Første gang tok jeg barna til George Washington Hospital for å overta for Margie, som dekket attentatet på Ronald Reagan,' sa Bill i en e-post. (Margie var min redaktør ved St. Louis Beacon.) «Jeg ga henne barna og hun ga meg notatene. Den andre gangen var åtte år senere da vi begge dekket Gephardts presidentvalg. Vi byttet barna på Dulles flyplass da jeg kom tilbake fra Iowa og hun dro til New Hampshire.»

Hva er det beste med å ha en journalist for en Valentine? Det verste? Jeg stilte mange journalistpar det spørsmålet på torsdag. Her er svarene deres. (Jeg skjønte mens jeg skrev dette at alle redaktørene mine har vært en del av et par. Hvis du er halvparten av et journalistpar og vil svare også, send dem til meg på e-post . Jeg kommer til å oppdatere hele dagen.)

Jessanne Collins, sjefredaktør, Mental Floss, og Joe Pompeo, seniorreporter, Capital New York

Jessanne : Best — Jeg har alltid noen å snakke med om jobb.

Verst – vi snakker ALLTID om jobb!

Joe : Best — Journalister har en tendens til å drikke mye.

Verst - Journalister har en tendens til å drikke for mye.

Holly Taylor og Nate Taylor, innsendt bilde

Nate Taylor, sportsreporter, The New York Times, og Holly Taylor, assisterende kunstdirektør ved Martha Stewart Living Omnimedia

Nate : Jeg tror det beste er at jeg klarer å bli kreativ når jeg viser min kone, Holly, hvor mye jeg elsker henne. Hun liker blomster, men hun setter stor pris på å se ordene mine på papir, så jeg prøver alltid å dele med henne hvor viktig hun er for meg. Det er alltid gøy å se hva jeg skrev til henne for noen år siden sammenlignet med hva jeg vil si til henne i inneværende år. Jeg var også i stand til å kjøpe noe utmerket Godiva-sjokolade til henne i år før jeg tok flyet til Texas for å jobbe med to spillehistorier. Så Valentinsdagen kom tidlig for henne i år.

Det verste er bare å ikke være der på dagen. Men vi planlegger rundt det. Jeg prøver å overraske henne, men det er alltid rart å se folk i en kjærlig modus når du vet at din kone er hundrevis av mil unna.

Holly : Best — Måten han forteller meg om kjærlighetshistorien vår. Hver gang er det nye refleksjoner, selv om det er den samme historien.

Verste – Planene våre eller datekvelder må noen ganger endres på et innfall hvis nyheter kommer.

Preston Rudie og Veronica Cintron, innsendt bilde

Preston Rudie, reporter, WTSP TV, Tampa/St. Petersburg, Florida, og Veronica Cintron, anker/reporter, Bay News 9

Preston : Best - Det er enkelt ... kortet. Som journalist Veronica har en måte å uttrykke tankene sine på papir og mer enn noe annet, er det å lese Valentinsdagskortet hennes dagens høydepunkt. Det etterlater meg med den mest fantastiske følelsen.

Verst - Våre tidsplaner. Veronica jobber natt og jeg jobber på dagtid, så vi får ikke se mye til hverandre når Valentinsdagen faller i løpet av uken som i år. Så vår romantiske kveld blir lørdag. Men stol på meg, det er en liten pris å betale etter at vi har kjørt langdistanse (MA til FL) i 5 år. Etter det kan jeg ærlig si at avstand gjør at hjertet vokser godt. Jeg tror også årene tilbrakt fra hverandre gjorde at vi verdsatte og verdsatte hverandre enda mer.

Veronica : Best — Jeg elsker at han «får det». Som journalist forstår han når jeg ikke kan chatte fordi jeg er opptatt med siste nytt. Han forstår tidsfristene ... de lange timene, stresset. Preston forstår helt hvor jeg kommer fra fordi han har vært der, så han er veldig støttende. Det er trøstende.

Verst - Våre tidsplaner. Preston jobber dager og jeg jobber netter. Det betyr at vi ikke har luksusen av å ha 'datekvelder' i løpet av uken, for eksempel en romantisk middag på Valentinsdagen. I stedet blir jeg kreativ.

Caitlin Kelly, frilansskribent og sakprosaforfatter, og Jose R. Lopez, fotoredaktør, The New York Times (Begge ble snødd inn på torsdag, skrev Kelly: 'han hevdet soverommet og mobiltelefonen - jeg har spisebordet og fasttelefonen.')

Caitlin : Best – Når de sender e-post klokken 03.00, vet jeg at det er en samtale med en ansatt i Beijing eller utpeker en frilanser i Mumbai – ikke en chippy de går ut med. (Becs jeg kan se historien/bildet i avisen også.) Dessuten banner vi mye.

Steve Korris og Linda Lockhart, innsendt bilde

Linda Lockhart, oppsøkende spesialist for St. Louis Public Radio og The Beacon, og Steve Korris, frilansjournalist

Ganske : Best — De forstår at du ikke alltid kan dele tiden din sammen, ofre må gjøres på grunn av jobben og de forstår det, de skjønner det.

Verste - jeg antar at det også er den verste delen.

Steve : Det beste er å lære hverandre betydningen av ord. Midt i en samtale vil en av oss si ja, men hva betyr det? Og så løper vi og henter ordboken og slår opp sammen.

Det verste er at når vi snakker om nyheter, er det som virker som gode nyheter for en av oss dårlige nyheter for den andre. Aktuelle hendelser blir en del av husholdningsrutinen.

Melissa Davlin, medvert, Idaho Public Television, og Nate Poppino, redaktør for nett/nyheter, Idaho Statesman

Melissa : På dette tidspunktet i forholdet vårt vet vi at siste nyheter noen ganger kan trumfe planene våre. Vi har stoppet datoer for å dekke husbranner og skyteepisoder. Vi planlegger henting i barnehagen rundt hverandres frister, og babyen er velkommen til hver av våre redaksjoner når vi begge er opptatt. Takk og lov for våre nådige sjefer.

Våre kaotiske arbeidsrutiner suger, men jeg kan ikke forestille meg å være gift med en som ikke er journalist. Hvem andre ville vært så forståelsesfull når du må la middagen stå på bordet og skynde deg til en skogbrann en time unna? Og våre endeløse diskusjoner om vannpolitikk og lokalvalg ville drevet enhver annen person rett til nærmeste skilsmisseadvokatkontor.

Dave Jamieson og Jenny Rogers, sendt inn

Dave Jamieson, arbeidsreporter, Huffington Post, og Jenny Rogers, assisterende administrerende redaktør, Washington City Paper

Dave : Best — Å være sammen med noen som forstår arbeidet ditt og ønsker å høre alt om det etter en lang dag.

Verst — Å være sammen med noen som forstår arbeidet ditt og ønsker å høre alt om det etter en lang dag.

Jenny : Best — Han fanger opp alle skrivefeilene mine

Det verste - Han fanger opp alle skrivefeilene mine

Rebecca Catalanello og Steve Myers, sendt inn

Rebecca Catalanello, reporter, The Times-Picayune, og Steve Myers, redaktør, The Lens

Rebecca : Den beste — jeg kan stole på ham for en god redigering.

Det verste - Se også ovenfor.

Steve : Det beste er at du alltid kan snakke med noen som forstår arbeidet ditt og hvorfor du gjør det.

Det verste: Se ovenfor.

Ewa Beaujon og Andrew Beaujon, sendte inn

Ewa Beaujon, frilansforsker og oversetter, og Andrew Beaujon, nyhetsredaktør, Poynter.org

Eve : Det beste er at vi aldri går tom for ting å snakke om! Noen foreldre fleiper med å gå ut uten barna og ikke snakke om annet enn barna. I vårt tilfelle er det alltid en sprø historie en av oss leser, hva som surrer på Twitter, det nye internett-memet ('Hva sier reven?' var et nylig høydepunkt) eller bare en fascinerende studie vi leste den dagen som vi kan underholde hverandre med.

Det absolutt verste med min valentine som journalist er at vi ofte har konkurrerende deadlines. Både å være bundet til våre bærbare datamaskiner og telefoner, knapt i stand til å konsentrere seg om noe annet, inkludert barna våre, ute av stand til å få middag på bordet på et anstendig tidspunkt, og å være stresset samtidig er de absolutte gropene.

Andrew : Uansett hva hun sier er riktig.

Greg Kozol, assisterende byredaktør, St. Joseph (Mo.) News-Press, og Jessica DeHaven, livsstilsredaktør, St. Joseph News-Press

Greg : En journalist har en tendens til å være en mester i alle bransjer, så jeg føler at vi kan ha en interessant samtale om alt: fra kvantitativ lettelse til Oscar-filmer. Det er også morsomt å se på TV med en papirjournalist fordi vi kan være så bitende i observasjonene våre.

Det verste er frykten for at vi begge kan stå uten jobb samtidig, noe som ville være vanskelig økonomisk. Da jeg dekket forretninger, møtte jeg mange ektemenn og koner som jobbet på fabrikker og var bekymret for å være arbeidsledige samtidig. Nå forstår jeg hva de gikk gjennom.

Jess : Det beste er at journalister er interessert i ting rundt seg og verden, så det gjør dem interessante. Og selvfølgelig er det forståelsen som kommer fra noen som gjør det samme for en levende - de får journalistikk-vitsene ironier og frustrasjoner.

Det verste er at vi har en tendens til å bli litt fanget i jobben, så det kan være vanskelig å trekke oss unna når det er tid for et personlig liv. Til en viss grad kommer du aldri helt vekk fra jobben. Og så er det problemet at ingen kan regne.

Margie Freivogel, redaktør, St. Louis Public Radio og The Beacon, og Bill Freivogel, direktør, School of Journalism, Southern Illinois University

Margie : Best — Å ha noen å snakke med som faktisk forstår de serielle besettelsene, rare karakterene og rare timene som er signaturelementer i en journalists liv.

Det verste – Prøver å skape et normalt familieliv mens du imøtekommer de serielle besettelsene, rare karakterene og rare timene i ektefellens liv som journalist.

Eksempel: Mens vi begge var en del av St. Louis Post-Dispatch Washington-byrået, inviterte vi til middag de japanske foreldrene til vår sønns videregående venn. Som det skjedde, måtte jeg reise tidlig den kvelden for å dekke en uventet presidentkonferanse. Bill kom sent hjem fordi han var ferdig med en historie som ikke kunne vente. Gjestene spiste middag mens vi raste frem og tilbake, og satte oss aldri ned samtidig. Hvordan hver av oss ønsket at den andre bare kunne sette noen grenser for arbeidets uforutsigbare inntrenging i livet utenfor kontoret.

Regning : Best - Jeg ville ikke blitt journalist hvis Margie ikke allerede hadde vært min Valentine. Jeg ville hentet henne på Stanford Daily for å få pizza og øl, og de andre Daily-redaktørene satte meg endelig på jobb med å redigere kopien.

Verst: Vi jobber begge inn i de små timer med å fullføre historier på de gamle bærbare datamaskinene fra 1980-tallet mens babyene sov – eller ikke sov – ovenpå.

Howard Finberg, direktør for opplæringspartnerskap og allianser, Poynter, og Kate Finberg, tidligere journalist

Howard: Det beste med å være et journalistpar – du trengte aldri å forklare hvorfor du jobbet natt, eller hva som skjer når en stor historie bryter.

Det verste med å være et journalistpar på Valentinsdagen, noen jobber alltid natt eller det er en stor historie.

Bill Reiter, Fox Sports-spaltist, og Laurie Mansfield, ansatte, Fox Sports 1

Regning : Best — Det er et spesielt bånd i å dele den nest viktigste delen av livet ditt etter familien: forståelsen og meningen bare journalister har for et yrke som i sin kjerne fungerer i tjeneste for og på grunn av det første endringsforslaget.

Verst — Alle tiders ulemper ved jobben (dere journalister vet hva de er utenat) kommer i dobbelt.

Jeg er ikke gift med en journalist (mannen min jobber i konstruksjonen), men Andrew Beaujon syntes det var rettferdig at jeg stiller mannen min dette spørsmålet.

Kristen Hare og Jailal Jairam, sendt inn

Kristen Hare, reporter, Poynter.org, og Jailal Jairam, ikke journalist

jailall : Best — Hun stiller mange spørsmål.

Det verste - Spørsmålene kommer stadig.

Matt Barbour og Kimberly Barbour, sendt inn.

Kimberly Barbour, reporter, WRCB-TV, Chattanooga, Tenn., og Matt Barbour, reporter, WRCB-TV

Matt: Best – Det er så fint å kunne ha noen som forholder seg til stressene i dette feltet. Vi har alle prøvd å forklare våre gale dager til familie og venner. Men de 'skjønner det bare ikke'.

Verst - Våre tidsplaner. Vi har klart å jobbe på de samme stasjonene i løpet av årene (på en eller annen måte!), men oftere enn ikke stemmer ikke timeplanene våre. Også blir folk ofte forvirret om vi er mann og kone eller bror og søster?

Kimberly: Best – Vi forstår hverandre. Vi kan dele stress og latter om ting som skjer i felten, og den andre får det alltid. Vi deler også historieideer og kontakter. Vi er alltid på hverandres lag.

Verst — Tidsplanene er tøffe, men vi prøver å få mest mulig ut av tiden vår sammen!

Sally Ann Shurmur, samfunnsnyhetsredaktør, Casper (Wy) Star-Tribune, og Owen A. Frank III, tidligere backshop-fyr, Casper Star-Tribune

Owen: Best - Sladderen.

Verst – Å bli kvitt (han mener forholdet deres. Nå.)

Sally Ann: Best — Å ha noen som er like interessert i nyhetene som meg.

Verst - En 24/7 korrekturleser.

Rachel Karas, utdanningsreporter, The Frederick (County, Maryland,) News-Post, og Zach Cohen, metropraktikant, The Washington Post

Zach: Best — Forstår når vi må endre planer eller omplanlegge. Vet når jeg er stresset og hvorfor, og hjelper meg så å roe ned. Redigerer mitt eksemplar. Forstår når jeg trenger å være på telefonen min når det skjer nyhetsoppdateringer. Vi sender hverandre nyheter/tips som er relevante for våre beats/interesser.

Enda bedre — Ber meg gå av telefonen en gang i blant.

Verst — Vi bor/jobber en time unna hverandre, og vi jobber begge noen ganger i helgene. Gjør det vanskelig å tilbringe tid sammen.