En eksperts prognose - Canada vil ha få om noen trykte aviser innen 2025

Ken Goldstein , en ledende mediebedriftsanalytiker i Canada, har nettopp publisert en dyster spådom for eldre nyhetskanaler nord for grensen: «I 2025 er det sannsynlig at det vil være få, om noen, trykte dagsaviser.»

For god ordens skyld, legger Goldstein til, 'det er kanskje ingen lokale kringkastingsstasjoner i Canada' 10 år fra nå.

Mens han legger merke til nedgang i reklame, klassifisert spesielt, baserer Goldstein sitt dystre syn på avisopplagstrender (se graf). Daglig betalt sirkulasjon i prosent av kanadiske husholdninger, skriver han, har falt fra i underkant av 50 prosent i 1995 til 20 prosent i 2014.

Hvis disse nedgangene fortsetter, vil opplaget utgjøre bare 5 til 10 prosent av husholdningene i 2025, for lite, sier Goldstein, 'til å støtte en levedyktig trykt forretningsmodell for de fleste dagsaviser av generell interesse.'

Han legger til i sin artikkel 20. august, 'Canadas digitale skiller,'

Dermed er Canadas dagsaviser nå engasjert i et 10-årig kappløp mot tid og teknologi for å utvikle en nettbasert forretningsmodell som vil gjøre dem i stand til å bevare sine merkevarer uten trykte utgaver, og – enda vanskeligere – å prøve å utvikle nye typer økonomisk bunter (eller andre typer økonomiske ordninger) som vil gjøre det mulig for deres online tilstedeværelse å opprettholde sitt nåværende journalistiske omfang.

Goldstein har andre steder beskrevet Canada som et stort land, men et lite mediemarked. Mangel på skala, en splittelse av lesere etter språk, og en overvekt av nasjonale aviser over lokale, konspirerer for å gjøre landets aviser spesielt sårbare for forstyrrelser.

Mens økonomien i amerikanske aviser neppe er robust, kan de fortsatt skryte av både daglig og søndagsopplag over 40 millioner, og trenger daglig til omtrent en tredjedel av husholdningene.

For TV. Goldstein ser at den lokale kringkastingssektoren ikke klarer å tilpasse seg ettersom den tradisjonelle over-the-air-modellen ga vei for kabel og nå Internett-levering. I USA fortsetter enorme politiske annonseinntekter og videresendingsavgifter å holde lokale stasjoner svært vellykkede økonomisk. Canada mangler disse faktorene, og Goldstein sier at stasjonene har blitt 'en mye mindre lønnsom virksomhet - og nå (finner seg selv) i en pengetapende situasjon.'

Goldstein vurderer også innvirkningen på journalistikk når aviser og lokale kringkastinger blekner:

Hvis de to største kildene til utgifter til journalistikk i Canada i dag kan være borte eller mye redusert i 2025, hva vil da ta deres plass? Et lite antall tradisjonelle medier kan kanskje ta overgangen til å bli nasjonale eller internasjonale nyhets-'merkevarer', men hva vil skje med lokal journalistikk?

Får vi nyhetene våre fra Apple, Google eller Facebook? Uten dagens omfang av journalistisk produksjon, hvor vil Apple, Google og Facebook få nyhetene sine? Og, selvfølgelig, er det mange nettbaserte oppstartsbedrifter, ofte spesialiserte i natur, men få, om noen, gir den typen journalistisk omfang som våre nåværende lokale dagsaviser eller lokalt kringkastet TV.

Han bekymrer seg også for at det er usikkert om nyere journalistikksteder vil omfavne standarder for faktasjekking, vektlegging og annen forsvarlig praksis innebygd i de gamle utsalgsstedene.

Jeg er ikke nær nok den kanadiske scenen til å si om Goldsteins oppfatning er i mål eller alarmerende. Men han har analysert nasjonens medier i flere tiår, og både tallene og resonnementet hans er overbevisende.

Jeg har også observert at kanadiske aviser har gjort dristige og presserende skuespill digitalt, noe som tyder på at de ser på en mer målt tilnærming som et tapt sluttspill. Toronto Star implementerte en betalingsmur, og tok den ned i april, lover å fortsette å investere i video og andre digitale forbedringer .

La Presse, til Montreal Daily, har gjort en stor innsats de siste årene i en høykvalitets nettbrettversjon, og ledere har sagt at La Presse snart kan avvikle sin trykte utgave helt.

Winnipeg Free Press lanserte et eksperiment med mikrobetalinger i april, priser individuelle artikler til 27 cent (21 cent U.S.).

Goldstein skriver at i Canada har offentlige utgifter vært fokusert på en statlig finansiert TV-tjeneste og bygging av bredbåndsaksess. Kanskje det er på tide, konkluderer han, at støtte til journalistikk «også bør ha høy prioritet som en parallell bekymring for offentlig og privat politikk».