Kompensasjon For Stjernetegn
Betydende C -Kjendiser

Finn Ut Kompatibilitet Med Stjernetegn

Hvem eier St. Petersburg Times? Hvorfor det er viktig for leserne

Arkiv

Et brev fra Andrew Barnes til Times-lesere

Av ANDREW BARNES

St. Petersburg Times, publisert 26. desember 1999


Da jeg avsluttet årets arbeid for noen dager siden, signerte jeg en veldig stor sjekk, $22,5 millioner. Det var profitt dette avisforlaget har tjent og satt til side de siste årene, og det gikk til eieren vår, Poynter Institute.

Det var en glede å sende avkryssingen. En gjeld opprettet for nesten 10 år siden betales. Jeg har aldri brent et boliglån, men det må føles det samme. Eierskapet er trygt. Det er på tide å ta nye utfordringer.

Men vi nyter også øyeblikket, og markerer viktigheten av denne avisens høyst uvanlige eierskap.

Nelson Poynter, en Hoosier som begynte å elske St. Petersburg, eide majoriteten av St Petersburg Times, etter å ha kjøpt den av sin far, Paul Poynter. Han opprettet Poynter Institute, som er en skole for journalister som nå ligger i Third Street South i St. Petersburg. (Faktisk kalte Poynter, en selvutslettende mann, det Modern Media Institute, og vi endret navnet etter hans død i 1978.)

Instituttet hadde to formål: å lære journalister unge og gamle, og å holde avisen hans uavhengig og fri til å tjene samfunnene. Avisutgivelse, skrev han, er en hellig trust og må alltid utføres i allmennhetens interesse. Eierskap av et fjerntliggende selskap ville gjøre det umulig.

Problemet var at han ikke eide alle aksjene. Hans søster, Eleanor Poynter Jamison, eide 200 aksjer. Poynter forsøkte gjentatte ganger å kjøpe aksjene. Hans etterfølger, Eugene Patterson, prøvde å kjøpe aksjene fra fru Jamison, og etter hennes død fra døtrene hennes. De klarte ikke å gjøre det.

Akkurat da jeg kom inn i denne jobben på slutten av 1988, fikk vi vite at aksjen var i hendene på en finansmann fra Texas ved navn Robert M. Bass. Han ønsket på en eller annen måte å overføre eierandelen sin til eierskap av hele avisen og få oss til å sende ham mer penger i mellomtiden.

De av oss som driver avisen kjempet tilbake. Vår lojalitet var til avisen og dens lokalsamfunn, og til skolen, ikke til en finansmanns større rikdom. Etter to av de mest utfordrende årene i livet mitt, ble det inngått en avtale som inkluderte gjelden til Poynter, som var på 30 millioner dollar inntil vi betalte 7,5 millioner dollar tidligere i år. Nå er gjelden betalt. Poynter Institute eier alle aksjene. Det stadiet er gjort.

Oppsettet koker ned til dette: et profittgivende, skattebetalende forlag eier St. Petersburg Times og flere magasiner: Florida Trend, Congressional Quarterly og Governing. Selskapets inntekter etter skatt går til å bygge opp virksomheten og støtte Poynter Institute.

Slik fungerer det ikke i de fleste aviser. Bedriftseiere i fjerne byer mangler altfor ofte kjennskap til lokalbefolkningen og problemstillinger. De kjenner kanskje ikke aviser så godt engang. Som et resultat er det eneste som teller for eierne dollar, og leserne lider.

Noen av forskjellene:

Hvis eieren vår krevde at fortjenesten skulle være dobbelt så høy som den er, ville det uunngåelig kuttet i vår evne til å ansette nok folk og kjøpe nok avispapir til å virkelig fortelle deg hva som skjer i lokalsamfunnene våre. Vi driver en pent lønnsom virksomhet slik at vi kan være en utmerket avis; alt for mange bedrifter trykker aviser slik at de kan tjene mye penger.

Prisen på papiret vårt er lav. Vi holder det slik slik at alle innbyggere kan bli informert, ikke bare de velstående. Vi tror vårt demokrati er avhengig av informerte innbyggere.

Vi gir bort penger til lokale veldedige organisasjoner. Vi støtter politiske debatter. Vi støtter dusinvis av stipend årlig. Vi mener det er vår plikt og vårt privilegium som borgere å gjøre det.

Vi har brukt store summer de siste 25 årene på å utvide avisens sortiment, nordover gjennom Citrus County, og nå også Hillsborough. Hvis en eier hadde krevd umiddelbar fortjeneste, kunne vi ikke ha gjort det, og vi ville ikke blitt Floridas største dagsavis.

Denne avisen betjener sine lesere, sine annonsører og sine ansatte, og den gjør det i den rekkefølgen. Leserne kommer først. Flere aviser i Amerika har nylig tillatt forretningsinteresser eller annonsørpress å forstyrre dette båndet mellom en avis og dens lesere. Det kommer vi aldri til å gjøre.

Journalistikk krever noen ganger harde handlinger. Det er grunnen til at journalister aldri kan være venner med personene de dekker. Også for hele avisen krever journalistikk noen ganger at vi irriterer annonsørene som betaler regningene våre, og skader vår egen virksomhet på kort sikt, slik at vi kan betjene leserne våre på lang sikt.

* * *


Å ha et forlag som eies av en skole reiser spørsmål om hvem som har ansvaret. Poynter satte det opp slik at én person ville ha kommandoen, ikke en komité, fordi han trodde at en komité kanskje ikke ville ta de nødvendige tøffe avgjørelsene. Som administrerende direktør stemmer jeg også aksjen på vegne av Poynter Institute. Jeg ble valgt av Patterson, min forgjenger, og har på sin side utnevnt Paul Tash til min stedfortreder og etterfølger når den tid kommer.

'Men hva,' ble Poynter spurt av advokaten sin da han instruerte at det skulle etableres, 'hva om en av disse gutta vil ta pengene og løpe?' Som Poynter sies å ha svart: 'Du må stole på noen.'

Poynter trodde på solkysten, men ville ikke ha turt forestille seg veksten regionen har sett. Han trodde absolutt på denne avisen, men forutså ikke hvor stor den ville bli.

Han så utfordringen med TV, og prøvde faktisk uten hell å eie en lokal stasjon, og avisen har hatt fremgang gjennom den utfordringen kringkastingen utgjør. Han forutså ikke elektronisk publisering, men ville absolutt ha oppmuntret vår innsats for å være en del av denne nye måten å nå leserne på.

Jeg tror han ville ha smilt for å se at sjekken som vi betalte gjelden på 22,5 millioner dollar med var merket med 'Barnett Bank', selv om midlene faktisk kommer fra etterfølgeren NationsBank, som faktisk nå er Bank of America.

Banker har kommet og gått. Avisen hans, og skolen han opprettet for å eie den, forblir. Vår forpliktelse til å betjene leserne i Tampa Bays lokalsamfunn forblir uforstyrret.