Pew-undersøkelsen finner at kringkasting er favorittkilden for lokale nyheter og været er det mest verdsatte emnet

TV er fortsatt det mest populære utsalgsstedet for lokale nyheter, med digitale kilder i nærheten, og været er favorittemnet med bred margin, ifølge en stor ny undersøkelse av 35 000 voksne utgitt tirsdag av Pew Research Center.

Studien finner bred tilfredshet med lokale nyheter, men samtidig en motvilje mot å betale for det. Bare 14 prosent av de spurte sa at de har betalt direkte for en lokal nyhetskilde, mens påfallende nok mener 71 prosent at deres lokale nyhetsmedier gjør det bra økonomisk – en helt annen oppfatning enn journalister har i en tid med oppkjøp og permitteringer.

Når det gjelder det generelle landskapet, er TV den foretrukne kilden (38 prosent får ofte nyheter der), som tidligere Pew-studier har vist, men ulike digitale kilder beveger seg raskt opp til paritet. Radio brukes ofte av 22 prosent av de spurte og lokale dagsaviser av bare 17 prosent.

Noen andre overskrifter:

• De spurte uttrykte en sterk preferanse (81 prosent) at de som leverer lokale nyheter bor i eller er personlig engasjert i samfunnet. Men bare litt over halvparten (51 prosent) sier at de lokale nyhetene de får stort sett dekker området der de bor.
• Når det gjelder emner av interesse, kan funnene foreslå noen refokusering på å tildele redaktører. Været var det høyeste interesseområdet blant 11 valg. Sytti prosent sa at det var 'viktig for dagliglivet' sammenlignet med bare 44 prosent for det nest viktigste temaet - kriminalitet. (De to er absolutt dekket tungt, spesielt på TV).

Men mens ni av 10 fant 'endring av priser' i samfunnet interessant eller svært interessant, tredje blant de 11, sa de at det var det nest vanskeligste å holde seg informert om.

Omvendt var sport av overbevisende daglig interesse for bare én av 10 spurte. Og 34 prosent sa at de har liten eller ingen interesse for sportsdekning, men det var nest lettest å finne ut av. (Min følelse er at den intense interessen til sportsfans forklarer de store sportsseksjonene i metroer og nattlige sportsreportasjer på TV.)

• Når forbrukere snakker om lokale digitale nyheter, mener de ikke utelukkende nettsidene til aviser og TV-stasjoner. Nettstedene til myndigheter, bedrifter og interessegrupper ble nevnt, det samme var nettfora, nyhetsbrev fra nabolag og listeservere.
• 42 prosent av de spurte oppga at de mottar lokale nyhetsvarsler.

Amy Mitchell, direktør for journalistikk ved Pew Research Center, sa i et intervju at det uvanlig store antallet respondenter muliggjorde en markedsfordeling og en analyse av hvordan områder med ulik demografi kan se på lokale nyheter.

'Jeg er heller ikke klar over et fullskala nasjonalt blikk (på lokale nyheter),' la hun til, 'og vi trodde det var på tide med det.'

Studien inkluderer et interaktivt verktøy for de som ønsker en profil av samfunnets lokale nyhetsvaner og interesser. Og det er en rekke funn på linje med samfunn med over gjennomsnittet prosentandeler av minoritetsbefolkningen som har en høyere enn typisk daglig interesse for nyheter om jobber og arbeidsledighet.

For studiens formål ble samfunn overvåket definert som 99 'kjernebaserte statistiske områder' (CBSA) - en føderal regjeringsbetegnelse for en sentral by og området rundt. Så landlige områder og småbyer, ofte i fokus for ulike studier av nyhetsørkener, er ikke med i denne delen av rapporten.

På den annen side, påpekte Mitchell, kan stenging av ukeblader bidra til at en forbruker føler at området han eller hun bor i, selv i en metrostasjon, ikke er godt dekket. Det samme gjør den reduserte innsatsen som avisene legger ned på nyheter fra ytre forsteder sammenlignet med for 15 år siden.

Og det var et visst spillerom for respondentene til å ha sin egen definisjon av 'fellesskapet'. Lokale TV-markeder samsvarer ganske tett med CSA-er, sa Mitchell, men innbyggere kan ha et smalere geografisk fokus av interesse.

Jeg lurte også på definisjoner i spørsmålene om den økonomiske helsen til lokale utsalgssteder og betalingsvillighet. En forbruker av TV kan med rette tro at lokale stasjoner gjør det helt fint som bedrifter, og har liten bevissthet eller interesse for den dype forverringen av den økonomiske siden av avisene.

Mange studier har vist at lesere foretrekker å ikke betale – spesielt for digitale nyheter. Men det var overraskende for meg at bare 17 prosent sa at de gjorde det. De som foretrakk trykt som kilde var mer bevisste på økonomisk press og mer villige til å betale, men gapet forble.

Et annet sett med funn behandler politiske synspunkter og forbrukeren tar på seg tillit og partiskhet. Som i en Poynter-studie i fjor høst , fant Pew at publikum er mye mer fornøyd med lokale enn nasjonale nyheter. Republikanere er noe mer sannsynlig enn demokrater til å se skjevheter i lokale utsalgssteder. Og et sterkt flertall - 61 prosent - sa at journalister burde holde mening utenfor deres lokale dekning.

I en pressemelding sa Mitchell (som jeg jobbet med i et tiår med Pews årlige State of the News Media-rapport) at det mest urovekkende funnet var paret med spørsmål om økonomi og betalingsvilje:

'Journalistbransjen har slitt i over et tiår nå for å finne en inntektsstruktur for den digitale æraen, så det er en stor utfordring for bransjen å se en så stor andel av publikum tror at lokale nyhetsmedier gjør det bra økonomisk og ikke selv delta i inntektsmodellen.

«Hvorfor betaler ikke folk for nyheter? Amerikanere nevner en rekke årsaker i undersøkelsen, men kvaliteten på dekningen er ikke stor. I stedet er forklaringen som stiger til toppen av listen at det er så mye gratis innhold der ute. Spørsmålet for bransjen blir da: 'Hva kan vi gjøre for å få publikum til å ønske å forplikte seg økonomisk til oss?'»

Jeg er veldig enig. Uvilje til å betale kolliderer med det nåværende tunge presset fra lokale aviser for å bygge tilbake inntekter med en base av betalte digitale abonnenter. Jeg vil også tippe at de fleste TV-nyhetsseere tenker på disse rapportene som gratis – de gjør ikke forbindelsen som de betaler for tilgang i kabelregningen.