Store forhåpninger knuste - hvorfor The Salt Lake Tribune falt så langt så fort

Da Huntsman-familien kjøpte The Salt Lake Tribune i april 2016, og reddet den fra Digital First Media-eierskap, så det ut til at den mer sekulære av byens to aviser hadde fått intet mindre enn en ny giv.

Patriark, milliardær Jon Huntsman Sr., som lenge hadde ønsket å kjøpe Tribune, fortalte avisens ansatte på et besøk da avtalen ble avsluttet at familien var villig til å bruke penger og arbeide «i fem, 10, 15 år for å bringe tilbake det store Salt Lake Tribune i går.'

Son Paul, som finansierte avtalen og har siden drevet Tribune som utgiver, sa Huntsmans ble 'beæret over å være forvaltere' av den 146 år gamle institusjonen og håpet 'å sikre (dens) uavhengig stemme for fremtidige generasjoner.'

Tidligere denne måneden, en tuktet Huntsman , fortsatt sørgende etter farens død 2. februar, fortalte personalet at ting ikke hadde gått som planlagt. Å straffe tap hadde tvunget ham til en beslutning om at redaksjonen og størrelsen på dens trykte utgaver trengte en dramatisk nedbemanning.

En uke senere, 34 journalister i Tribunens redaksjon på 90 ble sluppet.

Med mange (inkludert meg) som hevder «velvillige milliardærer»-eiere som en måte å lette industrien gjennom dens enorme økonomiske utfordringer, er Salt Lake-historien en nøktern påminnelse om at dype lommer og fellesskapsinspirerte gode intensjoner kanskje ikke er nok.

Huntsman fortalte de dystre ansatte at annonseinntektene hadde falt 40 prosent bare i løpet av de to årene med familieeie; i løpet av de siste fire årene hadde det daglige opplaget falt fra 85 000 til under 31 000.

Jeg har fundert på hvorfor disse reverseringene viste seg å være så mye verre selv enn den svake bransjenormen, og kan se en rekke årsaker til at:

TO-AVISBYER ER IKKE LENGER BÆREKRAFTIG. Hvis det knapt er nok inntekter for én eldre utskrifts-digital operasjon i de fleste amerikanske storbyer, som det ser ut til å være tilfellet, hvordan kan det fungere å dele denne kaken i to?

Salt Lake City har en av fem gjenlevende Joint Operating Agreements (det var en gang 28). Det lar den dele utskrift og mange forretningsfunksjoner med det kirkeeide Deseret News.

Ordningen skaper besparelser, for å være sikker. Og hensikten med JOAs, å bevare to separate redaksjonelle stemmer i en gitt by, gir særlig mening i Salt Lake-området med omtrent en jevn fordeling av innbyggere fra mormoner og ikke-mormoner.

Disse distinkte rollene kommer imidlertid ikke til å holde tilbake strømmen av lesere som bytter til en rekke digitale nyhetskilder eller annonsører som kobler seg til Facebook, Google og nå Amazon.

JOA-VILKÅRENE ER Ugunstige. Før Huntsmans tok over, ble JOA reforhandlet i 2013 i Deserets favør. Deseret fikk stemmekontroll over byrået som driver forretningsfunksjoner. I bytte kjøpte den Tribunes presser, og ga en nødvendig kontantinfusjon. Deseret snudde sin andel av overskuddet, hvis det var noen, fra 42 prosent til 70 prosent.

Til slutt fikk den vetorett over enhver potensiell kjøper, men var til slutt komfortabel med Huntsmans, en fremtredende mormonfamilie inkludert Jon Jr., tidligere presidentkandidat og nå ambassadør i Russland. Deseret myket også opp delingen til 60-40

Gjennom årene hadde Tribune større opplag. Men med støtte fra sin eier, Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige, fikk Deseret gradvis økonomisk innflytelse. På begynnelsen av 2000-tallet hadde det et stort og veldrevet TV- og digitalimperium; under ledelse av Deseret-president Clark Gilbert, en tidligere Harvard-professor og en spesialist i digital disrupsjon, fortsatte organisasjonen med å utvikle nye produkter som var rettet mot et nasjonalt og verdensomspennende mormonpublikum.

JEGTERNE ARVET NEDBRUKET TEKNOLOGI. Familien, full av forretningsmenn og investorer med bred erfaring, men ingen i media, skjønte sannsynligvis ikke hvor kritisk et velfungerende innholdsstyringssystem og annen teknologi har blitt i den trykte-digitale æraen. Det fant de ut i en hast.

I forklaringen av kuttene sa Huntsman at han måtte legge mer enn en million dollar i digitale oppgraderinger. Digital First, til tross for firmanavnet, hadde aldri brukt mye på modernisering og integrering av teknologi på tvers av kjeden av 75 dagblader. De siste månedene har dets mor, hedgefondet Alden Global Capital, trakk opprørsk kritikk i meningsinnlegg i sin egen Denver Post, etterfulgt av relaterte skrekkhistorier på kutt og dystre arbeidsforhold ved andre titler.

TRIBUNEN KOMMER SENT TIL Å SELGES BETALTE DIGITALE ABONNEMENT OG HAR EN SPESIELL ULEMPE. Mange avissider er nå fem til ti år på å spørre digitale lesere om å betale. Alt ved den øvelsen er kompleks – å introdusere en betalingsmur, angi antall gratisartikler, prise en sekvens av introduksjons- og fullpristilbud, tilby friksjonsfrie bestillinger og betalinger, legge til en blanding av nyhetsbrev for å målrette mot forskjellige abonnentsegmenter.

The Tribune startet ikke sin betalte abonnementspress før tidligere i år. En lang læringskurve ligger foran oss.

I tillegg har Tribune et unikt problem. Deseret News-siden er gratis. Selv med et annet synspunkt som vil appellere til lesere som ønsker et uavhengig syn på by- og statsnyheter, er det en kjempepris å konkurrere mot når tilbudet av lokale nyheter er bundet til å være ofte det samme.

I kunngjøringen av de kommende kuttene ga Huntsman noen grunner til optimisme. Kontrakten med Deseret News blir reforhandlet igjen for å lindre Tribunes smerte. Som det var tydelig i tidligere forhandlinger, ser det ut til at Deseret ønsker å bevare den alternative uavhengige stemmen i stedet for å drive Tribune ut av virksomheten.

Var Deseret det eneste spillet i byen, myk dekning av kirken og dens innflytelse ville være mer en lynavleder for kritikere.

Enda en fartsdump ligger foran oss. Samdriftsavtalen utløper i 2020. Huntsman utformet kuttene som nødvendig forberedelse for å eventuelt bli selvstendig dersom ordningen ikke fornyes.

(Mens Huntsman, i motsetning til enkelte bedriftseiere, sto opp i 50 minutter for å forklare hva som skjedde med hans ansatte, ble ikke telefonsvareren og e-postmeldingene mine som ba om et intervju returnert.)

Et siste spørsmål reist av The Salt Lake Tribunes problemer er hva situasjonen generelt sier om milliardæreiere og deres fremtidige rolle.

Jeg har lagt merke til at mange av familiene som kjøper eldre titler ledes av eldre menn som senior Jon Huntsman eller Sheldon Adelson i Las Vegas. Selv om de er skarpe nok forretningsmenn til å forstå behovet for en digital tilstedeværelse, gir deres egen erfaring og lesevaner sannsynligvis glans til den trykte utgaven og dens rolle i samfunnet.

Ikke mindre en investeringsmessig mann enn Warren Buffett, som han var kjøper opp papirer og sammensetting av BH Media-kjeden i 2011 og 2012, sa at print-digital virksomhet i mellomstore byer beholdt en betydelig og forsvarlig franchiseverdi. Imidlertid, på hans to siste aksjonærmøter, Buffett hadde surnet på bransjen , og forutsier at bare noen få nasjonale aviser har gode utsikter til å overleve.

Mangeårige industrihender så sannsynligvis ikke i hvilken grad Facebook, Google og andre digitale konkurrenter ville tappe budsjetter for trykte annonsering og samtidig blokkere fremgang i å bygge en ny base av digital annonsering. For ikke å nevne avgiften Amazon har pålagt murstein-og-mørtel-forhandlere som lenge hadde gitt livsnerven til forhåndstrykte innlegg.

Forretningsmenn som tjente formuen andre steder, ville ha hatt enda mindre grunn til å se annonse- og abonnementsinntekter falle fra klippen.

Jeg anser fortsatt individuelle lokale eiere - som John Henry i Boston eller Glen Taylor i Minneapolis - som en positiv kraft. Lokale eierskapsgrupper som den som kjøpte Santa Rosa Press-Democrat (vinner av Pulitzer-prisen 2018 for siste nyhetsrapportering) kan også fungere.

Kombinasjonen av nærhet til samfunnet, å sette et journalistisk oppdrag først og å akseptere beskjeden fortjeneste forblir predikanter for suksess eller i det minste relativ suksess.

Mange bedrifter kom dit de er ved å akseptere kortsiktige tap for vekstens skyld (det Jeff Bezos har kalt rullebane). Å dekke akselererende tap når kjernevirksomheten krymper, vil imidlertid ikke føre til noe godt – og for Huntsman endte det opp med å gjøre nedskjæringene og den strategiske tilbaketrekningen fra trykk nødvendig.

Rettelse: Overskuddsfordelingen for Fellesdriftsavtalen er oppdatert og en feil rettet.